Velkommen til vår blogg!

Vår lille familie består av mamma, pappa.....

Mira............

og vår lille perfekte engel Mari!


7 juli 2009 er en dag vi aldri kommer til å glemme! To blå streker betydde GRAVID! Mamma var så glad at hun hoppet rundt på stuegulvet, og en forvirret Mira hoppet og danset minst like glad sammen med matmor. Pappa var i butikken og måtte slippe alt han hadde i hendene da han fikk en hysterisk gladmelding over telefonen. Endelig var prøvetiden over, vi skulle bli foreldre i mars 2010!!

Magen vokste, månedene kom og gikk, og vi gledet oss over hvert livstegn vår lille prinsesse gav oss. Så plutselig var tiden inne. 15 mars, 5 dager før termin, kom lille Mari til verden. Vi var stolte og takknemlige foreldre til en liten og helt perfekt jente! Vår lille Mari!

Her er mammas fødselshistorie:

Mandag 15 mars startet som alle andre dager. Pappa reiste på jobb 06.30, mamma og Mira stod opp, spiste frokost og ruslet en liten tur. Ingenting ante noen av oss at du, lille Mari-høna vår, hadde planer om å komme til verden i dag!



Vi hadde vært på kontroll på SUS to ganger uken før på grunn av mammas høye blodtrykk. I løpet av helgen hadde mamma vært bekymret for blodtrykket og alle murringene i magen, så hun fikk en ”bekymrings-time” hos jordmor Laila Undheim KL 11. Kontrollen gikk fint, blodtrykket var helt fint, hjertelyden din var perfekt og jordmor-Laila kunne fortelle at mammas livmormunn var 3 cm åpen allerede. Mamma fikk beskjed om å reise hjem, slappe av og nyte de siste dagene med deg i magen, for 3 cm åpning betydde ikke at fødselen var i gang siden mange kunne gå i flere dager med dette.


Mamma og Mira reiste til Njåskogen for å gå tur. Magen til mamma var hard og vond, og det vonde bekkenet stivnet fort til. Mira koste seg i skogen når mamma kastet pinner til henne. Etter turen reiste vi hjem for å kvile middag før pappa kom hjem fra arbeid.


Mellom 15.30 og 16.00 våknet mamma av den første rien, men mamma forstod ikke at det var en rie da. Pappa kom hjem fra arbeid nærmere 16.00 og da fikk mamma den andre rien. Så begynte mamma å lekke fostervann og flere rier kom. Mamma ringte mormor og morfar for å fortelle hva som var på gang. Mormor ”jaget” mamma og pappa ut på tur for å få skikkelig gang på riene. Riene tok seg FORT opp, og da vi kom hjem fra turen ringte mamma fødeavdelingen. De ba oss komme inn i løpet av kvelden, men det var ikke noe hast….


18.30 reiste vi til sykehuset. Pappa spant ut av parkeringsplassen. På vei inn hadde mamma mange vonde rier. Da vi kom til føden låg mamma til CTG registrering for å se om du hadde det bra inni magen. Det hadde du, og jordmoren kunne kjenne at livmormunnen hadde åpnet seg til 4cm nå! Fødselen var i gang! Kl 20.00 kom vi inn på fødestue 8. Jordmor Annvor Stokka skulle være med oss. Fra nå og frem til klokken 21.00 ble en grusom vond time. Du fikk hastverk og mamma fikk knapt ett par sekund kvile mellom hver åpningsrie! Jordmor Annvor ville at mamma skulle få epidural bedøvelse, men da hun sjekket åpningen kl 21.00 var den allerede 8 cm. Den åpnet seg altfor fort til at mamma kunne få epidural, så lystgass ble mammas beste venn! Snille Annvor skrudde den opp til 50% slik at mamma skulle ha det litt greit, og til slutt sovnet mamma i lystgassen. Jordmor-Annvor satte også akkupunktur i tærne til mamma!


Så ble klokken 22.30 og det var vaktskifte. Jordmor Hedda Andresen skulle hjelpe til med siste innspurt. Hedda var en helt fantastisk jordmor. Hun fikk mamma til å føle seg som verdensmester, og tok godt vare på pappa! Nå hadde mamma full åpning og fikk lov til å følge kroppens signal og presse dersom hun følte for det. Det var en god følelse og endelig få gjøre noe aktivt. Riene til mamma tok litt av, så hun måtte få riestimmulerende drypp. Du, lille venn, fikk en elektrode på hodet ditt for at du skulle overvåkes hele tiden. Du hadde det helt fint under hele fødselen! Så kom pressriene. Tre stk skulle til! Etter to, spurte Hedda om mamma ville kjenne på hodet ditt. Mamma tok hånden ned og kjente på deg for første gang, en følelse mamma aldri kommer til å glemme. Så kom siste pressrie, og plutselig var du ute klokken 23.50!! Det øyeblikket mamma fikk deg opp på brystet er et øyeblikk hverken mamma eller pappa kommer til å glemme. Vi var blitt foreldre til verdens fineste prinsesse, deg lille Mari!